Skattekort, tabelltrekk og prosenttrekk
Skattekortet forteller arbeidsgiveren hvor mye skatt som skal trekkes av lønnen. Her er forskjellen på de to typene, og hvorfor lønnsslippen ikke alltid stemmer med skatteprosenten din.
Tabelltrekk
De fleste med fast jobb har tabelltrekk. Skattekortet har da et tabellnummer, og arbeidsgiveren slår opp i tabellen hvor mange kroner som skal trekkes av lønnen din. Trekket er beregnet slik at skatten for hele året blir betalt på 10,5 måneder:
- Fullt trekk i januar til mai og juli til november.
- Ingen trekk av feriepengene i juni.
- Halvt trekk i desember.
Med 600 000 kroner i årslønn blir trekket om lag 13 732 kr i en vanlig måned, selv om skatten i snitt bare er 12 015 kr i måneden.
Prosenttrekk
Med prosenttrekk trekkes samme prosent av alt du får utbetalt. Det er vanlig for deg som har ekstrajobb, varierende lønn, pensjon eller trygd. Prosenten er beregnet ut fra hva Skatteetaten tror du tjener i løpet av året.
Restskatt eller penger tilbake
Skattekortet bygger på et anslag. Tjener du mer enn anslaget, eller har du færre fradrag enn før, kan du få restskatt. Tjener du mindre, eller har du betalt mer renter, får du penger tilbake. Du kan endre skattekortet hos Skatteetaten når som helst i året.
I kalkulatoren på forsiden kan du velge Bruk skattekortet mitt og legge inn prosenten eller trekket fra lønnsslippen. Da ser du om trekket ser ut til å passe.
Frikort
Tjener du 100 000 kroner eller mindre i året, får du frikort og betaler ikke skatt. Les mer om skatt for studenter og sommerjobb.
Dette er et anslag. Beregningen gjelder lønnsinntekt for personer mellom 17 og 69 år i skatteklasse 1 med satsene for 2026. Den tar ikke med formue, kapitalinntekter, pensjon, trygd eller særregler. Det er skattekortet og skatteoppgjøret ditt fra Skatteetaten som gjelder.